Det er ingen tvil om at det er en skikkelig utfordring å stå foran en forsamling hvor deltakerne har en så enormt stor spredning i forkunnskaper. Som jeg nevnte i det første innlegget så varierer det fra studenter som er ferske fra videregående allmenfag og som knapt nok har tatt i et skrujern, kanskje ikke engang fikset en sykkel hvor kjettingen har hoppet av, til studenter med fagbrev, mange års erfaring, og kanskje til og med teknisk fagskole som bakgrunn. Jeg ser for meg at dette er en utfordring i en litt mindre skala for yrkesfaglærere også, da med tanke på elever som kommer fra ungdomsskolen med null forhåndskunnskaper og andre elever som kanskje driver med motorsport eller lignende som hobby og allerede er vant til å “skru”.
Frem til nå, i mitt knappe år med erfaring som foreleser for maskiningeniørstudenter, så har det stort sett vært tilfeldigheter som har gjort meg oppmerksom på forskjellene. For eksempel så har jeg opplevd å bli spurt om hva som er forskjellen på en vinsj og en kran. Motsatt vei har jeg opplevd å bli korrigert når jeg presenterte reimdrift, da fordi jeg siterte en “utdatert” lærebok, mens studenten nylig hadde blitt kurset av en leverandør av reimer. Det ideelle hadde gjerne vært å kjøre en form for test av forkunnskapene til studentene helt i begynnelsen av semesteret, slik at jeg kunne få et bedre bilde av hva de kunne. Et annet alternativ er å sette dem til å fylle ut et skjema, hvor jeg både spør dem om fagrelevant bakgrunn og en selvevaluering av kunnskapsnivå.
Som i alle andre ting her i livet, må man som lærer forholde seg til en del begrensninger og jobbe innenfor en del rammer. Jeg tror at tid er en av de store begrensningene når det gjelder målrettede tiltak for å kartlegge forkunnskaper. Men ved å være klar over at det trengs, vil man på sikt også kunne jobbe for å få det inn som en del av den vanlige rutinen. På samme måte hadde jeg en viss begrensning i det første innlegget, som skulle være en viss lengde. Dette førte til at det som egentlig skulle være en mer detaljert oppsummering, bare ble til, ja, “kort sagt”. Men som med kartlegging av forkunnskaper, kan jeg kanskje lure litt av det inn her.
Jeg føler at Piagets skjema er en god analogi for hvordan læring fungerer, men at det kanskje gir et litt for enkelt bilde. De fleste har sikkert opplevd å få aha-opplevelser om noe de har hatt problemer med å forstå, men først når de har gått over til å jobbe med noe helt annet. Jeg tror det gjerne kan komme av at man kobler sammen tidligere “uavhengige” skjema, litt sånn som man kan koble sammen forskjellige blogginnlegg ved å gi de samme #hashtag. Dette gjør jo jobben for oss lærere enda mer komplisert, for hvordan skal vi kunne forstå hvilke av elevens mapper som kan kobles sammen? En ting er i hvert fall sikkert: Jeg må bygge opp mine egne skjema om læring!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar